VINVOKABULAR

ALKOHOL: Resultatet av gjæringen er at sukkeret omdannes til alkohol. Det finnes mange
typer, i vinlegging snakker en bare om etylalkohol

AMMONIUMFOSFAT: En viktig gjærnæring.

BLOMSTERVINER: Vin laget av blomster.

BOUQUET(FRANSK): Vinens lukt.

BUNNFALL: Døde gjærceller og faste stoffer som legger seg på bunnen av ballongen.

EDDIK Blir vinen til dersom den utsettes lenge for luft.

EGENVEKT: Viser et legemets "tyngde" i forhold til andre legemer, i vinlegging betyr det i praksis å måle sukkerinnholdet.

ENZYM: Katalysator (se denne) av protein som brukes i vinlegging og hjemmebrygging for å framskynde strukturelle forandringer eller nedbryting av råstoffene

FILTERAPPARAT: For å gjøre vin krystallklar

FRUKTVINER: Vin laget av annen frukt enn druer.

GJÆR: Den virkelige vinprodusenten!

GJÆRING: En prosess frambrakt av vingjær som omdanner sukker til alkohol og kullsyregass.

GJÆRSTANS (FOR TIDLIG) Når gjæringen stopper av seg selv før tilstrekkelig sukker er omdannet til alkohol

GJÆRLÅS: Et beskytter vin i ballongen mot angrep fra eddiksyrebakterier med et S-formet rør (vanligvis) fylt med vann.

GRØNNSAKSVINER Vin laget av grønnsaker.

HYDROMETER: Annen betegnelse på oechslevekt (se denne)

HYDROMETERGLASS Glassylider som en oechslevekt Eller et hydrometer flyter i når avlesning foretas.

KALIUMFOSFAT: En type gjærnæring.

KATALYSATOR Stoff som er nødvendig for en kjemisk prosess, men som selv ikke deltar i denne

KLARING: Fjerning av faste stoffer som flyter omkring i vinen og gjør den uklar. Skjer enten ved filtrering eller tilsetting av et klaringsmiddel.

KONSENTRAT: Saft fra druer eller frukt, selges på flasker, kartonger eller bokser. Grunnlaget for alle vinsett.

KULLSYREGASS: Kulldioksydgass, en lukt- og smakfri gass som avgis ved gjæring (ikke giftig).

LUFTGJÆRING (Anaerobisk): En gjæring som ikke har tilgang på luft; annen del av gjæringsprosessen

LUFTGJÆRING (Aerobisk): En gjæring som foregår under tilgang på luft, vanligvis første del av gjæringen.

LUFTROM: Det luftrommet som er mellom vinens og nederste del av korken.

MAGNESIUMSULFAT: En type gjærnæring.

MOST: Blandingen som vin blir laget av.

METABISULFAT: Meget brukt til sterilisering og som konserveringsmiddel. Hovedbestanddelen i svoveltabelletter.

NÆRING: Nitrogenholdige stoffer som tilsettes mosten for å forsterke gjæringen; mat for gjæren

OECHSLEVEKT (Uttales "øksle"): Et instrument som måler vekten (eller sukkerinnholdet) av en veske; en flytevekt.

OKSYDASJON: Når vin mørkner og blir brun ved kontakt med luft.

OMSTIKKING: Flytting av vinen med hevert fra en ballong til en annen, slik at bunnfallet blir igjen. Vil stabilisere vinen og gjøre den klar.

PEKTIN: Et stoff som får syltetøy til å stivne - og som gjør fruktvin uklar.

SILING: Fjerne faste stoffer fra mosten.

STABIL: En vin sies å være stabil når det ikke er noen mulighet for at ytterligere gjæring kan finne sted.

STYRKE: Se under volumprosent

STYRKNING: Tilsetning av alkohol til vin for å gjøre den sterkere enn den kan bli ved naturlig gjæring.

SVOVELTABELLETTER: Brukes av vinleggere til rengjøring og sterilisering, hindrer villgjærvekst. Gir svoveldioksid på en praktisk måte.

SYRE: Det er viktig at en vin har det rette syreinnhold.

TØRR En vin betegnes som tørr når alt sukkeret i den er blitt omdannet til alkohol - den er "gjæret helt ut".

MELKESYREGJÆRING: Omhandles spesielt i vinens ABC

VOLUMPROSENT: Måleenhet for alkohol, betyr (volumdeler) av hundre. Brennevin holder ca. 40-45%, sterkvin (sherry, portvin osv) ca. 20-25%, bordvin ca. 8-12% og øl ca. 2-6%